Into The Wild

Alaska var helt vilt. Landskapet langs ruta vi seilte minner litt om Nord-Norge, men det var mindre folk og mye villere. Vi fikk sett Grizzly på kloss hold, fanget laks med bare nevene, møtte eskimoer og fikk en liten smak av Beringhavet med 5-6 meter høye brytende bølger. Været var veldig bra, med bare etpar dager med gråvær de 2 første ukene. Kapteinen og resten av mannskapet viste seg også å være av beste sort, så da kunne det rett og slett ikke bli annet enn en knallsuksess! Her kommer en liten oppsummering av de stedene vi tilbragte mest tid.

Kitoi Bay

I Kitoi klekker de ut laks og setter dem ut i en liten bekk. Dette fører til at antallet laks i denne lille bukta blir ekstremt høyt. Poenget med dette er å drive kommersielt laksefiske, typisk med trålere. Det var så mye laks der at da Jarle og jeg rodde inn hoppet en laks opp i jolla. All laksen tiltrekker seg bjørn. Mye bjørn. Siden det bor og jobber folk der er bjørnene heldigvis vant til mennesker og løper som regel ikke mellom husene på dagtid. Om kvelden føler de imidlertid at de kan gjøre som de vil så da må man være litt forsiktig. En av kveldene stod vi ved bålet med en pils i handa da 2 bjørner løp forbi på veien 10 meter bak oss. Rått.

Kodiak

Vi startet turen i Kodiak, men måtte tilbake en tur for å hente kajakkene som Ann-Elin og jeg hadde drasset med fra Norge. De ble naturligvis noe forsinket fordi Condor Air kastet dem av i Canada pga. for mye bagasje ombord. I Kodiak møtte vi Eva og Jan i "Necessity", en norsk båt som seiler jorda rundt. De inviterte på pils ombord i båten deres, en lekker Hallberg Rassy på 40 fot. Jeg var ikke vond å be. De skriver om turen sin her: www.sailaway.no

Geographic Bay

Geographic er kanskje det beste stedet for å se Bjørn. Det ligger ganske avsides til og turister blir flydd inn med sjøfly nesten daglig for å se på og ta bilder av bjørnene. Siden bjørnene er vant til folk kommer de veldig nært. Vi fikk noen intense øyeblikk her med skikkelig nærkontakt. Det var spesielt en situasjon som ble litt hårete; en binne kom ruslende forbi på en side av oss, 3-4 meter unna, mens ungen ble igjen på den andre siden. Jeg la da ned kameraet og avsikret bjørnesprayen så jeg fikk ingen bilder av dette.

Hallo Bay

Vi seilte innom Hallo Bay fordi det er masse havoter der og en isbre som vi hadde tenkt å gå opp til. Hallo ligger ubeskyttet til mot havet så det er en dårlig ankringsplass. Vi måtte derfor ha en mann på båten til enhver tid i tilfelle det blåste opp. Vi kom oss aldri opp til isbreen, hovedsakelig fordi det var tett krattskog hele veien opp og vi måtte bare snu for å komme tilbake før det ble mørkt. Det var uansett veldig kult å ta en liten ekspedisjon ut i den villeste villmarka.

Ivanoff Bay

Det bodde inntil nylig ca. 100 personer i Ivanoff men i 2007 var det en flom der som raserte stedet såpass at alle flyttet. Vi traff en eskomo der, Glenn John. Han var oppkalt etter John Glenn, første Amerikaner i bane rundt jorda. Han var der helt alene for å snekre litt på huset sitt, fiske, plukke bær osv. Han hadde bygd på huset sitt siden 1987 men det så fortsatt sånn ca. halvferdig ut. Glenn og jentene disket opp med middag, laks selvsagt. I tillegg stekte Glenn brøddeig i en panne. Det var fantastisk med ferskt brød etter å ha spist gammel loff og rusten hermetikk i 2 uker.




Vi tok også en titt inne i et av de forlatte husene. Døra var låst, men noen bjørner hadde revet et hull i veggen, så vi tok samme vei inn. Bjørnene hadde rasert inventaret fullstendig, på jakt etter mat. De var antakelig litt lei av laks. De som bodde der bare hadde tilsynelatende bare forlatt alt og dratt på dagen. Det var masse våpen og ammunisjon der, blant annet en ladd pistol og revolver. Interessant.

Akutan

Det bor ca 100 personer i Akutan, men det er en hermetikkfabrikk der med 1200 arbeidere, hovedsakelig fra Asia. Disse arbeiderne så vi ikke noe til, de jobbet antakelig veldig lange skift. De hadde imidlertid en pub og et bibliotek med tilgang til Internett, og det var alt vi trengte. Vi fikk tatt oss noen øl og snakket med de lokale fiskerne. Det blåste opp til storm mens vi var der, men jeg hadde jo et fly å rekke så det var bare å seile videre. Det gikk veldig greit, for farvannet var ganske smult frem til Dutch Harbour. Vi fikk et lite stykke med 5-6 meter høye brytende bølger, men det var ikke noe problem. Det kunne blitt hårete dersom vi hadde mistet styringen og kommet sidelengs, men så lenge vi bare surfet med bølgene føltes det helt greit.




Vi ankret opp en natt på vei til Dutch Harbour, men var ikke i land. Da vi ankom Dutch Harbour om kvelden neste dag rakk vi akkurat å få oss noe mat før de stengte der. Morgenen etter var det bare å dusje og skifte og sette seg på flyet til Pittsburgh. Det var helt greit med WC, varmt vann, roomservice og en stor seng etter 3 uker uten noen bekvemmeligheter av noe slag. Når resten av ekspedisjonen er ferdig blir det "Berserk-fest" i Oslo. Jeg har en mistanke om at det kan bli bra.

Nå forsøker jeg å finne ut hva jeg skal gjøre neste sommer for å toppe dette. Jeg har noen ideer, men ingenting konkret. Alt er mulig...

All Systems Go

Det er på tide å oppdatere bloggen litt siden dato for avreise nærmer seg faretruende.

Jeg har begynt å pakke. Jeg bruker 2 svært solide duffel bags fra The North Face, hver på 70 liter, og en dagstursekk på 20 liter. Utstyrslista er ikke veldig spennende, det går i ullundertøy, støvler, seilklær, sovepose, etc. Gode klær og ikke minst nok skifte er veldig viktig på en slik tur for å opprettholde komforten og ikke minst humøret. På seilturen til Shetland i fjor erfarte jeg at det er overraskende kaldt ute på havet, selv om sommeren.


Berserk er utstyrt med proft kamerautstyr, så jeg dropper innkjøp av en telezoom linse og legger stativet igjen hjemme. Jeg tar likevel med speilreflekskameraet mitt da jeg har ambisjoner om å ta noen bra bilder selv underveis. Jeg tar også med en liten netbook som jeg låner av en kollega. Denne blir antakelig bare brukt til å dumpe bilder på etterhvert som jeg fyller minnekortet, men hvis jeg har noe interessant å melde og anledningen byr seg kan det hende at jeg oppdaterer bloggen litt underveis også.

Seilasen ender som nevnt i Dutch Harbour for min del og da mønstrer en ny person på Berserken. Jeg har grunn til å tro at denne personen er selveste "Supern". Supern ble arrestert og deportert fra Canada under seilasen gjennom Nordvestpassasjen, hovedsakelig fordi han har skjegg og er medlem i motorsykkelklubben Hells Angels. Jeg får dessverre ikke truffet han da jeg flyr til Pittsburgh før han kommer.

Før jeg setter meg på flyet til Alaska på tirsdag stikker jeg til Oslo i helga for å besøke Stian og Silje. Vi har noen knallbra planer og jeg tror det blir en perfekt start på ferien. Stikker kanskje innom Øya festivalen på lørdag hvis jeg gidder å betale 1000 kroner for et dagspass. Vi får se.

Kos dere på jobb folkens!

Berserk i Stillehavet

I BERSERK! skrev jeg om høstens seiltur i Alaska med Jarle Andhøy og skuta Berserk. Nå er alle formaliteter i orden og 18. August setter jeg meg på flyet til Alaska for en 21 dagers seilas til Dutch Harbour. Deretter er planen å fly ned til Pittsburgh, for å tilbringe 2 nye uker på Apple-kontoret der. Berserk seiler videre til Japan, Micronesia, Manilla, Papua Ny Guinea, og Indonesia. Mer om ruta her.

"Berserk"

På alle disse etappene kan man være med som betalende mannskap. På sidene til Hvitserk Eventyrreiser & Ekspedisjoner som tar seg av mannskapsformidlingen kan man lese følgende: "Dersom du ønsker en programfestet, forutsigbar ”dag til dag” ferie, er redd for pirater, sjøsprøyt, eller korrupte embetsfolk; er dette IKKE alternativet for deg. Men om du er fleksibel, tilpasningsdyktig, omgjengelig og søker unike erfaringer hinsides alt annet du har opplevd, og inngå som en del av mannskapet om bord, er det bare å sette sjøbein og nyte ditt livs eventyr."

Jarle Andhøy, Kaptein

Dersom jeg skulle valgt en etappe til, bortsett fra Alaska, ville jeg definitivt mønstret på i Papua Ny Guinea fordi "Krigsdans med Kannibaler" er ett av punktene på programmet der. Sign me up! Nei, det er sikkert ikke "ordentlige" kannibaler men det er kanskje like greit?

Men jeg skal altså mønstre på i Kodiak, Alaska og for å komme meg dit er følgende melkerute booket: Trondheim - Oslo - Frankfurt - Anchorage - Kodiak Bay.

Frode Øijord, Matros

Det er altså bare en drøy måned igjen til jeg setter meg på flyet til Alaska. I mellomtiden skal jeg bare fikse noen detaljer som å kjøpe en veldig bra reiseforsikring, et "ordentlig" kamera og diverse andre ting jeg trenger.

Jeg skal også følge med på Kapteinsbloggen. En kollega skal sammen med to kamerater seile langs Svenskekysten og Danmark i sommer. De har planlagt å blogge en del underveis, så det blir spennende å se hvordan det går.

Begynner å få litt reisefeber allerede. Føles bra!

Idiocracy

Churchill kalte demokratiet den verste formen for styresett, bortsett fra alle andre styresett som har vært forsøkt. Det er mulig bakgrunnen for dette utsagnet var bitterhet over å ikke bli gjenvalgt i juli 1945, men jeg mener likevel at Churchill hadde et poeng. Demokrati er langt fra en perfekt styringsform. Se bare på gjengen vi har valgt til å styre landet:

Finansminister Kristin Halvorsen (SV)
"Kredittkort-Kristin" som jeg liker å kalle henne, hadde løsningen klar da finanskrisen slo til høsten 2008; økt forbruk skal redde arbeidsplasser!

- Hvis jeg har vært og handlet, så tar jeg nå en ekstra runde på Karl Johan med ny handlepose, bare for å vise at det er omløp i økonomien, sa finansminister Kristin Halvorsen (SV) under en paneldebatt om finanskrisen.

Dette er et utsagn man ville forventet fra Paris Hilton, ikke en finansminister fra SV. I tillegg fremstår Halvorsen her som en hykler, og det er få ting jeg hater mer enn hyklere.

Helse og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP)
"Pølse-Hansen" stod frem tidligere i år og fortalte at "Snåsamannen" hadde kurert sønnen hans for kolikk over telefon. To ganger. Ytterligere kommentar blir overflødig.

Statsminister Jens Stoltenberg (AP)
"SMS-Jens" er en patetisk populist som kaster seg på enhver ungdomstrend for å vinne velgere. Først var det facebook, nå twitter. For veldig lenge siden var det SMS. Jens foretrekker fortsatt SMS når han skal forsikre kompisen Rune om at DnB NOR får bailout denne gangen også.

Disse klovnene har dessverre media på sin side. Kristin Halvorsen er på fornavn med alle journalistene i byen, ifølge en kommentar av Elin Ørjasæter på e24.no. Journalister er nemlig redusert til mikrofonstativer som er avhengige av ros og oppmerksomhet. Siden de ikke lengre bedriver journalistikk trenger de prefabrikkert partipolitisk propaganda som kan publiseres direkte, uten noen form for kritikk eller analyse.

Det er for jævlig at politikerne er så til de grader fordummet som Kredittkort Kristin, SMS Jens og Pølse Hansen, men dette er et problem man lett kunne fikset, allerede til høsten. Det virkelige problemet er at denne gjengen representerer folket. Folket tror snåsamannen kan kurere kolikk over telefon. Folket tror shopping kan kurere finanskrisa. Folket har så lite fornuftig å si at det lar seg formidle på 140 tegn eller mindre.

Idiocracy er her og nå.

Tre ganger Tre hurra for Finanskrisa!

Boliglånsrenta er 3%, inflasjonen 3% og arbeidsledigheten 3%! Det er igjen gratis å låne penger og boligprisene stiger 3 ganger raskere enn inntekten. En "normalisering" av boligmarkedet med andre ord. Vi har "rentefest" og folk flest har aldri hatt bedre råd. Jojo Gjedrem, Kredittkort Kristin og Jappe Jens har reddet økonomien! Eller har de det?

Jeg er mildt sagt skeptisk til at disse tre kreditt-klovnene vet hva de driver med og for å forklare hvorfor vil jeg bruke en annen tapper trio som eksempel; Alan Greenspan, Robert Rubin og Larry Summers. Disse tre markedsmagikerne var Sentralbanksjef, Finansminister og vise-Finansminister i USA. Og de reddet verden fra bankkrisen i Asia i 1997-98 og en mulig global økonomisk nedsmelting. Ifølge dem selv hvertfall.


De færreste husker vel Asiakrisen, men hvem kan glemme dot-com bobla som fulgte? "Easy" Al overstimulerte økonomien ved å kutte renten i perioden 1995-1998. De lave rentene turboladet tech boomen som var underveis og markedene steg raskt til nye høyder. "Den nye økonomien" kalte de det. (Firmaer som ikke tjente penger var plutselig verdt milliarder, det var det som var nytt).

Da dot-com bobla sprakk i 2001 var Greenspan igjen klar med nye rentekutt. Denne gangen ble renta kuttet helt til 1%. Resultatet denne gangen ble den største boligbobla USA har sett. En boligboble var akkurat det som trengtes etter dot-com fordi folk da kunne bruke husene sine som minibank. Da boligbobla sprakk satte Ben Bernanke, nåværende sentralbanksjef, i gang med rentekutt. Business as usual. "Helikopter" Ben kuttet renta helt ned til 0%, men denne gangen fungerte ikke rentekuttene. Ingen ny boble kunne matche boligbobla som driver for lånefinansiert forbruk, og resultatet ser vi nå. Greenspan & Co reddet visst ikke verden likevel.

Så hva har dette med Norge å gjøre? Vel, vi har også levd over evne. Gjedrem har logrende emulert idolene sine, Greenspan og Bernanke, til stående applaus fra Kredittkort Kristin og Jappe Jens. Når renta settes uansvarlig lavt, slik som disse kreditt-klovnene liker den, øker gjelden raskt, og man får en kredittboble. Boligprisene i Norge har økt *mye* mer enn i USA og Kredittindikatoren K2 har ligget skyhøyt over lønnsveksten i mange år. Se Boligboble Bonanza for mer om boligprisene.


Da finanskrisa så ut til å ramme Norge ble det igjen fart på Jojo Gjedrem som kuttet renta helt ned til 1.5% i et desperat forsøk på å blåse nytt liv i kredittboomen. Det vi trengte var en reduksjon av gjeldsgraden, ikke fortsatt lånevekst. En gjeldsreduksjon, eller "nedbelåning" etter en kredittboble får naturligvis negative konsekvenser for økonomien, men disse konsekvensene kan ikke unngås, bare utsettes. Jo lengre man lykkes i å utsette nedbelåningen ved hjelp av rentekutt, jo mer alvorlige blir konsekvensene når nedturen kommer.

Spørsmålet nå er bare hvor mye mer de tre kreditt-klovnene kan re-inflatere boligbobla før den sprekker for godt. Personlig har jeg gitt opp å spå dette. Til høsten er det valg så med litt flaks blir vi kvitt disse klovnene da. I mellomtiden får vi bare finne oss i at Kredittkort Kristin svinser rundt på Karl Johan med handleposene sine for å stimulere til økt forbruk, at Jappe Jens "twitrer" om hvor mye skattepenger han har gitt bort til Bill Gates og at Jojo Gjedrem varsler boligprisfall mens han kutter renta til null.

Boligboble Bonanza

Vi har ikke bare en boligboble i Norge. Vi har tidenes boligboble. Her er et plott av realboligprisene fra 1819 til i dag:


Etter at den forrige boligbobla sprakk på slutten av 80-tallet har prisene steget sammenhengende og er nå dobbelt så høye som ved forrige topp i 87. Jeg gjentar at dette er realpriser, dvs priser justert for inflasjon. Det er vanskelig å skjønne at noen kan se denne grafen og fortsatt benekte at vi har en boble i boligmarkedet, men likefullt er det ingen mangel på argumenter for at dagens boblepriser ikke er for høye. Her er noen av de mest vanlige:

Alle må ha et sted å bo

Dette er et av de dårligste argumentene. Det er selvsagt riktig at alle trenger et sted å bo, men dette gjelder alltid. Alle trengte å bo et sted fra 1987 til 1993, men boligprisene ble likevel halvert. Til tross for at dette argumentet er så enkelt å avvise dukker det opp i enhvet boligprisdebatt. Utrolig.

Det bygges for få boliger

Det bygges færre boliger nå enn i årene 2004-2007, men i disse årene ble det bygd rekordmange boliger i Norge. Vi er nå i ferd med å slippe opp for spekulanter som satser på resalg av nye boliger og disse utgjorde en betydelig del av kjøperne i rekordårene. Utbyggerne får ikke solgt alt de ferdigstiller nå, og da er de nødt til å bremse igangsettingen av nybygg. Veldig logisk, men veldig vanskelig å skjønne for de som har kjøpt dyrt selv.



Prisene var altfor lave før, de er nå kommet opp på et fornuftig nivå

Dette er ønsketenkning fra de som kjøpte billig etter forrige krakk og nå føler seg rike pga. boblepriser. Klart det er deilig å se egen status øke når andre med tilsvarende lønn ikke har råd til like flott bolig som en selv har. Det er dessverre ingenting som tyder på at det var for billig med bolig tidligere. Tvert om skulle man forvente at boligprisene går ned over tid. Alt annet faller i pris ettersom mer rasjonelle produksjonsmetoder tas i bruk.

De høye boligprisene reflekterer bare høye byggekostnader.

Byggekostnadene er skyhøye, men her blander man årsak og effekt. Økte byggekostnader er en konsekvens av økte boligpriser, ikke en årsak. Dersom prisen på en enbolig dobler seg fra 2002 til 2007 blir denne ekstra profitten fordelt mellom de ulike aktørene i byggebransjen. Snekkerne krever høyere timelønn, prisen på alt fra spiker til sponplater settes opp. Seriøst; gå inn i en byggevareforretning og sjekk hva det koster for en sponplate. Jeg tror du vil bli sjokkert.

Alle vil bo på samme sted, derfor blir det dyrt

Dette forklarer hvorfor tomter koster mer i populære områder, men denne effekten kan ikke forklare den kraftige stigningen i både populære og upopulære områder. Prisene vil falle først i de upopulære områdene, men dette prisfallet vil etterhvert ramme alle, også Frogner og Bygdøy. Før krakket i Japan på 80-tallet var det nok ikke mangel på de som hevdet boligprisene i Tokyo var så høye fordi alle ville bo der. Prisene falt likevel utrolige 98% nettopp i de mest sentrale strøkene der "alle" ville bo. Faktisk er det slik at populære områder er ekstra utsatt for boligbobler med påfølgende krakk.

Førstegangskjøperne har fortsatt råd til bolig

Joda, det koster ikke mer enn 1 million for 25 kvadratmeter bolig i "storbyene" Oslo og Trondheim. Dette er 2.5 årslønner for en nyutdannet stakkar med 300,000 i studielån. De som kjøpte enebolig i 1993 for 2.5 årslønner synes selvsagt dette er helt greit og ingenting å klage over.

Det er billigere å eie enn å leie, selv om boligprisene er høye

Faktum er at leiepriser og eiepriser alltid vil være i likevekt, eller bevege seg mot likevekt. Når renta faller øker prisene med en viss treghet og vice versa. Renta styrer de kortsiktige svingningene i boligmarkedet fordi den bestemmer eie/leiekost pr. måned. Den prisøkningen som har vært siden 1993 representerer en mye mer langsiktig svingning og kan ikke forklares ved hjelp av eie/leiekost. Den kan kun forklares ved at vi har en prisboble i boligmarkedet. Tidenes prisboble. Når denne sprekker får vi tidenes blodbad og de som kjøper nå blir tidenes tapere.

Ifølge meglerne er boligmarkedet i ferd med å bli "friskmeldt" på grunn av den kortsiktige effekten av tidenes rentekutt av Team Gjedrem. Ikke la deg lure. Boligmarkedet har nå blitt et pyramidespill hvor de som kjøper seg inn sist blir sittende igjen med regningen. De siste kjøper seg inn nå.

Team Gjedrem

På Norges Bank sine hjemmesider kan vi lese følgende: "Norges Bank skal bidra til at det finansielle systemet er robust og effektivt. Norges Bank overvåker derfor finansinstitusjonene, verdipapirmarkedene og betalingssystemene for å avdekke utviklingstrekk som kan svekke stabiliteten i det finansielle systemet."

Det viktigste virkemidlet Norges Bank har for å sikre økonomisk stabilitet er foliorenten eller styringsrenta som den gjerne kalles. Målet med å manipulere denne renta er å holde inflasjonen stabil på 2.5% pr. år. Styringsrenta settes av et team som består av Sentralbanksjef Svein Gjedrem, en gjeng avdankede økonomer og noen kjønnskvoterte kvinner. For å illustrere hvordan denne gjengen har "stabilisert" økonomien de siste ti årene har jeg plottet styringsrenta i blått og hovedindeksen på Oslo Børs i rødt fra 1997 til i dag:


Den lille tua mellom 1998 og 2003 er dot-com bobla. I forkant av denne kan vi se at renta var lav. I 2003, etter at bobla var ferdig sprukket og markedet var i ferd med å hente seg inn igjen begynner Team Gjedrem å kutte renta aggressivt. På et drøyt år kutter de fra 6% til 1.75% og holder den der i over ett år. Resultatet ble en ny børsboble som gjør dot-com til skamme. Hovedindeksen stiger over 500% på bare 4 år. På sensommeren 2007 var det euforiske tilstander både på børsen og i boligmarkedet.

Høsten 2008 kommer panikken. Markedet begynner å få bakrus etter tidenes kredittfest og børsene verden over krakker. Den 15. september går Lehman Brothers konkurs og kredittmarkedene fryser. Boligmarkedet i Norge stopper helt opp. Team Gjedrem holder renten uendret på neste rentemøte, men starter tidenes rentekutt en måned senere. I løpet av seks måneder kutter de renta fra 5.75% til 1.5%, det laveste nivået hittil i Norges Banks historie.

Min enkle forståelse av situasjonen er at da dot-com sprekker får vi en liten resesjon. Team Gjedrem senker renta på helt feil tidspunkt, i det alle piler peker oppover igjen. Dette fører til at det i praksis blir gratis å låne penger, og den muligheten benytter folk seg av. Resultatet er tidenes bolig og børsboble. I sin iver etter å stabilisere økonomien igjen da disse boblene sprekker setter Team Gjedrem Norsk rekord i rentekutt. Forrige rekord var bare 5 år gammel.

Resultatet av de siste rentekuttene er foreløpig ukjent, men jeg er nå villig til å konkludere med at Team Gjedrem har vært en destabiliserende faktor i Norsk økonomi med sin jo-jo rente og har derfor feilet spektakulært.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

FINN, Mulighetenes marked

Som jeg nevnte i Salgshistorikk på finn, utlyste FINN labs en konkurranse hvor målet var å lage et "brukervennlig, innovativt og spennende Greasemonkey-script på FINN.no". Vinneren er nå kåret, det ble Salgshistorikk scriptet mitt med 60% av stemmene. Jeg har lenge hatt planer om å kjøpe meg en iPhone, og nå får jeg altså en helt gratis. Takk FINN!

Konkurransen skulle gi FINN ideer de kan bruke videre i utviklingen av sine tjenester. "Bidragene i konkurransen viser med tydlighet at vi er tjent med åpenhet og dialog" konstaterer .larre i FINN labs. Det har han rett i, Salgshistorikk-scriptet er installert snart 6000 ganger, så det er ingen tvil om at mange ønsker denne åpenheten.

Jeg tror likevel ikke FINN kommer til å følge opp og gjøre denne informasjonen tilgjengelig for alle brukere riktig enda. FINN er deleid av eiensomsmeglere og de har monopol på å legge inn boligannonser. Dersom meglerne hadde ønsket at denne informasjonen var tilgjengelig for brukerne hadde den nok vært der allerede.

Kanskje FINN eiendom kunne starte med å hvertfall oppgi salgsprisen på nylig solgte boliger? De markerer jo tross alt annonser med "solgt" og prisantydningen står der, så hvorfor ikke legge inn oppnådd salgspris også? Bare tull at man må sende en mail til megler for å få denne informasjonen. Et mer oversiktlig boligmarked er i alles interesse, også meglernes.

Zen og kunsten å minimere vedlikeholdet

Etter å ha brukt sykkelen til og fra jobb noen år uten nevneverdig vedlikehold var den ganske utslitt. Ingen av girene virket for eksempel. Jeg måtte derfor ta en skikkelig "service" og byttet hele drivverket, inkludert kranklager, tannhjul, kjede og alle kabler. Sykkelen ble som ny igjen, men det kostet rundt 3000 kroner, inkludert det verktøyet jeg trengte.

Jeg begynte å se offroad'en i et mer kritisk lys. Hvorfor syklet jeg egentlig rundt på noe som er lagd for å sprette over stokk og stein ute i skauen når alle gatene i byen er asfaltert? Rett og slett fordi jeg ikke hadde vurdert alternativene. Noen måneder senere så jeg en Jamis Sputnik i en sykkelbutikk i Pittsburgh og opplevde et øyeblikk av Zen der og da.


Jamis Sputnik er en såkalt "fixie", en singlespeed med fast nav bak. Det er ikke mulig å trille uten at pedalene går rundt og man kan derfor fint droppe brems bak. De som tar minimalismen lengst dropper brems fremme også, men jeg vil fraråde dette med mindre du kun bruker sykkelen til å cruise til og fra Choko Boko.

Fraværet av deler gjør sykkelen svært lett og behovet for vedlikehold er minimalt. Ramma er i stål, med ganske tynne rør. Gaffelen er karbonfiber. Tynne dekk bidrar også til å holde vekta nede. Hjulene er 28 tommer, 2 tommer større enn på en offroad. Dette minsker rullemotstanden noe.

Siden jeg kjøpte Sputnik'en har offroad'en bare blitt stående i boden.

BERSERK!

Jeg nevnte i Drømmen om Seilbåt at jeg hadde et prosjekt på gang som ville toppe turen til Shetland i fjor. Jeg kan nå røpe at det dreier seg om en måneds seilas i Alaska med skuta "Berserk" og kaptein Jarle Andhøy. Planen er å mønstre på i slutten av august. Turen går deretter fra Kodiak til Dutch Harbour.


For de som ikke kjenner til Andhøy og Berserk; deres siste stunt var å seile nordvestpassasjen i 2007, som første Norske seilbåt etter Roald Amundsen og Gjøa. For å rekruttere mannskap arrangerte Andhøy en "audition" på Frammuseet. Berserk fant de på en skraphaug i Puerto Rico. Etter en måneds jobbing med båten seilte de nordover gjennom nordvestpassasjen til Alaska, hvor båten ligger i dag. En TV-serie om denne turen ble sendt på NRK.

Poenget med høstens seilas i Alaska er ikke å lage flere episoder i Berserk serien. Denne seilasen blir også langt mindre krevende enn det vi typisk har sett av Berserk på TV. Og ja, det koster penger å være med. Mer om "Berserk Expeditions" her.



Om berserkerne David Mercy og Fredrik Juell skal være med denne gangen vet jeg ikke, men det er jo lov å håpe.

Stay tuned, dette blir helt rått.

The Tragedy of the Commons

Science publiserte i 1968 en artikkel kalt "The Tragedy of the Commons" av Garrett Harding. Artikkelen omhandler et sett med problemer menneskeheten står overfor hvor det ikke eksisterer en teknisk løsning. Jeg skal forsøke å gjengi essensen av artikkelen her.

Et slikt problem, hvor en teknisk løsning ikke eksisterer, er befolkningsveksten. Hittil har man forsøkt å løse dette problemet med bruk av mekanisert jordbruk, nye hveteslag, bedre insektsmiddel, kunstig vanning, økende bruk av kunstgjødsel, etc, men Løsninger som muliggjør en stadig større populasjon løser ikke det underliggende problemet.

Som jeg skrev i Eksponentiell Eksplosjon vokser populasjoner eksponentielt, og verdens populasjon av mennesker er intet unntak. Siden verden for alle praktiske formål er endelig, er en voksende befolkning ensbetydende med mindre ressurser per capita. Befolkningsveksten må altså før eller senere bli lik null.

Det optimale antallet mennesker i verden er mindre enn det maksimale antallet. Dette er enkelt å vise; for å maksimere antall personer må man minimere kaloriinntaket til hver enkelt. Jeg gidder ikke forklare nærmere hvorfor dette ikke er optimalt men slår bare fast at man ikke kan maksimere både antall personer og antall kalorier (og andre ressurser) per capita.

Gordon Gekko's utsagn "Greed is Good", dvs at individer som handler kun ut fra egen interesse også promoterer fellesskapets interesser er feil når det gjelder befolkningsveksten. Prinsippet som illustrerer hvorfor Gekko tar feil er det såkalte "Tragedy of the Commons". Med tragedie menes her de uungåelige følgene av friheten til å handle i egeninteresse.

Et eksempel illustrerer dette prinsippet best. Tenk deg at Finnmarksvidda er åpen for samer til å drive reindrift. Hver enkelt same ønsker å ha flest mulig rein siden han da tjener mest mulig penger. Rein på vidda er som penger i banken for en same. Dersom hver enkelt er fri til å handle i egeninteresse, vil dette føre til overbeite. Friheten hver enkelt same har til å bestemme størrelsen på sin egen flokk er derfor uakseptabel dersom vidda er åpen for alle.

Årsaken er enkel; dersom hver enkelt veier egen gevinst ved å øke flokken sin med 1 rein opp mot de negative følgene av av dette vil han se at verdien er så godt som +1 mens ulempene er en liten brøkdel av -1 fordi alle reingjeterne deler skadevirkningene av overbeitingen, mens gevinsten av den ekstra reinen går rett til den individuelle samen når den ekstra reinen slaktes. Det eneste rasjonelle hver enkelt same kan gjøre er derfor å øke flokken sin så mye som mulig.

På samme måte er friheten familier har til å bestemme antall barn de får uakseptabel fordi problemene dette skaper rammer hele samfunnet. Dersom man hadde hatt et samfunn så rått og brutalt at hver familie var avhengig av egne ressurser, hvor barn av inkompetente foreldre hadde sultet i hjel, hvor overformering rett og slett hadde fått dødelige konsekvener, da hadde denne friheten vært udiskutabel, men vi lever (heldigvis) i en velferdsstat.

Siden vi lever i en velferdsstat er det helt nødvendig å takle problematikken rundt familier, grupper, religioner og raser, som velger formering som et middel for å øke egen innflytelse og status. Det nytter ikke å hevde at alle som blir født har lik rett til jordas ressurser. FN sier klart at det er en menneskerett å bestemme hvor mange barn man skal ha, men dette er altså IKKE et gyldig prinsipp.

Sir David Attenborough gikk nylig ut og oppfordret folk til å begrense antallet barn de får fordi han er skremt av befolkningsveksten. Dette er et flott initiativ av Attenborough, men å appellere til folks samvittighet er ikke en løsning. Årsaken til dette er veldig enkel; etterkommerne av de som tar Attenboroughs oppfordring alvorlig vil utgjøre en mindre prosent av neste generasjon. Samvittighet eliminerer derfor seg selv på lang sikt i et slikt scenario.

Den eneste løsningen på befolkningsproblematikken er å bruke tvang. Dette betyr altså at man inndrar en frihet som FN har sagt er en menneskerett; friheten til å få så mange barn man ønsker. Det er veldig mange grunner til at jeg tror dette er umulig å få til i praksis og jeg gidder ikke oppgi noen her. Dette er et problem vi ikke er i stand til å løse rett og slett. Problemet vil derfor nødvendigvis løse seg selv gjennom krig, epidemier, sult etc.

Eksponentiell Eksplosjon

Ett klassisk eksempel på eksponentiell vekst er gjærsopp som dyrkes frem i en skål med sukkervann. Gjærsoppen formerer seg ved at hver celle deler seg i to med jevne mellomrom. Doblingene fortsetter til populasjonen har konsumert alle næringsstoffene (sukkeret) eller konsentrasjonen av avfallsstoffer (alkohol) blir for høy, eller at skåla er full av gjærceller. En fullstendig kollaps er da uungåelig. Dette enkle prinsippet har uintuitive konsekvenser.

La oss anta at vi plasserer en enkelt gjærcelle i skåla kl. 23:30 og at skåla er helt full kl. 00:00, med påfølgende kollaps som resultat. Når tror du soppen begynner å ane uråd? Dvs. når begynner soppen å bekymre seg for det kan bli litt trangt i skåla etterhvert? Klokken 23:56, med bare fire minutter igjen til kollaps er skåla fortsatt bare 6.25% full. De har nå hatt full fest i 26 minutter og har fortsatt 93.75% ledig plass å boltre seg på.

Klokken 23:58 ser ting fortsatt lyst ut. Skåla er 75% tom, så det er masse rom for "bærekraftig vekst". Men bare ett minutt senere er skåla halvfull, og i løpet av det siste minuttet forbrukes like mye ressurser som i de foregående 29 tilsammen. Populasjonen synes å ha eksplodert. 90% av veksten skjedde de siste drøye 3 minuttene. Denne plutselige eksplosjonen er det som er så lite intuitivt med ekspoentiell vekst.

Verdens befolkning vokser eksponentielt. Vi nådde 1 milliard i 1804. Deretter 2 milliarder i 1927, 123 år senere. Neste dobling, til 4 milliarder kom i 1974, og den tok bare 46 år. 5 milliarder i 1987, 6 milliarder i 1999, 7 milliarder om 3 år. Vekstraten har avtatt, men hvor full er "skåla" vår nå? Og hvor mange minutter er det igjen til midnatt?

Salgshistorikk på finn

Som den ihuga krakknissen jeg er lever og ånder jeg for å få oppleve "Det store Krakket". Jeg surfer ofte finn.no og sjekker prisantydninger og salgshistorikk for leiligheter i Trondheim. Salgshistorikken henter jeg fra www.bt.no/eiendom som er en åpen database over salg av selveierboliger siden 1989. I boligannonsene på finn er det listet Gårdsnummer, Bruksnummer og Seksjonsnummer, som er det du trenger for å finne salgshistorikken til en gitt bolig.

Det er imidlertid svært knotete å gå inn på bt.no og taste inn de relevante tallene for hver eneste bolig man vil sjekke salgshistorikken på, så jeg lagde et Greasemonkey-script som automatiserer denne operasjonen og legger inn salgshistorikken rett under prisantydningen i boligannonsene. Dette kan f.eks. se slik ut:


Dersom du bruker firefox og har installert Greasemonkey kan scriptet installeres her. Selv en krakknisse som meg ble rimelig sjokkert over å se hvor vanvittig boligprisene har økt siden 1993. Jeg følte meg etterhvert sikker på at dette kunne være interessant for flere enn meg, så jeg tipset dinside.no om scriptet. De var så kule at de kjørte det som hovedoppslag på dinside.no/bolig. Det tikket raskt inn over 2000 installeringer den dagen og siden har antallet installeringer økt til over 5000.

Til tross for suksess i å spre kunnskap om den bobleaktige prisveksten vi har sett de siste årene har jeg ikke lyktes i å krakke boligmarkedet enda. I stedet har Gjedrem krakket styringsrenta og signalisert mulig nullrentepolitikk. Gjeddas store helt, "Helikopter" Ben Bernanke, sentralbanksjef i USA har gjort dette for lenge siden, så man kunne vel ikke vente annet enn at Gjedda skulle emulere idolet sitt. I motsetning til Bernanke har det foreløpig lyktes Gjedrem å utsette krakket. Han har imidlertid brukt opp mesteparten av rentekruttet allerede, og enda har ikke krisa startet for fullt i Norge.

Nå skulle man kanskje tro at det var det, men det slutter ikke her. Jeg fikk snusen i at finn.no har utlyst en konkurranse om å lage det beste Greasemonkey-scriptet for finn. Jeg har meldt på scriptet mitt og håper på det beste. 1. premie er intet mindre enn en splitter ny iPhone 3G. Me want. Oppfølgingsinnlegg kommer når avstemningen er gjennomført om noen uker.

Drømmen om Seilbåt

Av en eller annen grunn liker jeg seilbåter. Det har nok noe å gjøre med at vinden er gratis. Uansett grunn; jeg har i lengre tid satt meg inn i hva som finnes av båter og forsøkt å finne ut hvordan jeg skal få realisert drømmen uten å ta meg vann over hodet.

Jeg har foreløpig liten erfaring med båt, men har seilt over nordsjøen til Shetland i fjor vår. Turen ble en knallsuksess og befestet min interesse. Jeg har også i år et rått prosjekt angående seiling på gang, men jeg vil ikke røpe noe mer før jeg vet om det blir noe av eller ikke. Det eneste jeg kan si er at det kommer til å toppe turen til Shetland. Lett.

Når det gjelder eget valg av båt har jeg vinglet fra joller under 20 fot til Hallberg Rassy'er i millionklassen. Jeg har i løpet av de siste ukene konvergert mot noe jeg tror er realistisk og fornuftig. En trailbar seilbåt på 20 fot. Sailart 20 heter vidunderet.


Sailart 20 veier bare 820 kilo så den kan fint slepes bak Audi'en. Båten har vippekjøl og dybden i vannet varierer fra 60 til 140 cm. Splitter ny båt med henger og en del utstyr koster 26,900 euro, inkludert moms. Det er fristende, men jeg liker ikke tanken på å hoste opp så mye cash, spesielt siden vi er på vei mot en økonomisk depresjon.

En trailbar seilbåt har visse ulemper. Vippekjølen medfører at kjølvekten nødvendigvis er lavere enn for tilsvarende båt med fast kjøl. Dette betyr i praksis at båten kan kullseile uten å rette seg opp igjen. Den er derfor klassifisert i CE-kategori C, for bruk i kystnære farvann. Til gjengjeld kan ikke båten synke. I motsetning til Titanic er denne båten er støpt i en glassfiber-sandwich med nok porøst materiale mellom lagene til at skroget holder seg flytende selv fylt med vann.

De ulempene som vippekjølen skaper veies opp av fordelene slik jeg vurderer det. Det er essensielt å kunne slepe båten på henger og man er ikke avhengig av båtplass. Sailart 20 er også en ekstremt velbygd båt, med en høy detaljfinish. Dette er kanskje ikke viktig for alle, men jeg liker at kvalitet og finish er prioritert høyere enn pris.

Om det blir handel eller ikke gjenstår å se.

SMS-Jens, nå også på twitter!

Nei, dette var dessverre ingen aprilspøk. Jens Stoltenberg er nå på twitter. Der kan vi lese at Jens er i London i møte om regnskogen. Det er viktig å verne skogen for å redde klima og miljø "twitrer" han. Jens var naturligvis ikke invitert til G20 møtet og fikk derfor ikke treffe Obama mens han var i London. Hvis så hadde skjedd hadde han nok "twitret" om det umiddelbart.


For noen dager siden ga Stoltenberg uttrykk for sin overraskelse over hvor mye han lærte på skolen som viste seg å være sant. Finanskrisa har inspirert Jens til å finne frem sine gamle lærebøker i sosialøkonomi.

- Jeg leste om noen rare greier som jeg ikke trodde ville skje. Nå skjer det, konstaterer statsministeren.

Stoltenberg sikter til at USA nå er nødt til å trykke penger, dvs. at FED kjøper statsobligasjoner for å presse yielden og dermed statens renteutgifter ned. Klovnen Jens trodde ikke dette kunne skje, altså innrømmer han at han ikke skjønte bæra av pensum da han studerte.

Jammen godt at Jens har en så kompetent finansminister i Kristin Halvorsen. Finans-Kristin er stadig å se med fulle handleposer på Karl Johan. Slik stimulerer hun økonomien. I krisetider kaster man alle partipolitiske idealer overbord, her skal det faen meg brukes penger!

- Tilsvarende er det med spareparadokset. Det går ut på at dersom alle vil spare vil den samlede sparingen gå ned, forklarer Stoltenberg.

Klovne-Jens ønsker nå så lav rente slik at ingen vil spare, bare låne mer og mer. Lurer på om man må være politiker for å tro at billig kreditt er det som skal til for å løse en krise skapt av billig kreditt?

Jeg, en blogger?

Siden blogging nå endelig ikke er trendy lengre tar jeg sjansen på å blogge litt selv. Dersom blogging er noe for meg kommer det nok innlegg her om alt fra finanskrise til seiling. Time wil show.