tirsdag 28. april 2009

FINN, Mulighetenes marked

Som jeg nevnte i Salgshistorikk på finn, utlyste FINN labs en konkurranse hvor målet var å lage et "brukervennlig, innovativt og spennende Greasemonkey-script på FINN.no". Vinneren er nå kåret, det ble Salgshistorikk scriptet mitt med 60% av stemmene. Jeg har lenge hatt planer om å kjøpe meg en iPhone, og nå får jeg altså en helt gratis. Takk FINN!

Konkurransen skulle gi FINN ideer de kan bruke videre i utviklingen av sine tjenester. "Bidragene i konkurransen viser med tydlighet at vi er tjent med åpenhet og dialog" konstaterer .larre i FINN labs. Det har han rett i, Salgshistorikk-scriptet er installert snart 6000 ganger, så det er ingen tvil om at mange ønsker denne åpenheten.

Jeg tror likevel ikke FINN kommer til å følge opp og gjøre denne informasjonen tilgjengelig for alle brukere riktig enda. FINN er deleid av eiensomsmeglere og de har monopol på å legge inn boligannonser. Dersom meglerne hadde ønsket at denne informasjonen var tilgjengelig for brukerne hadde den nok vært der allerede.

Kanskje FINN eiendom kunne starte med å hvertfall oppgi salgsprisen på nylig solgte boliger? De markerer jo tross alt annonser med "solgt" og prisantydningen står der, så hvorfor ikke legge inn oppnådd salgspris også? Bare tull at man må sende en mail til megler for å få denne informasjonen. Et mer oversiktlig boligmarked er i alles interesse, også meglernes.

søndag 19. april 2009

Zen og kunsten å minimere vedlikeholdet

Etter å ha brukt sykkelen til og fra jobb noen år uten nevneverdig vedlikehold var den ganske utslitt. Ingen av girene virket for eksempel. Jeg måtte derfor ta en skikkelig "service" og byttet hele drivverket, inkludert kranklager, tannhjul, kjede og alle kabler. Sykkelen ble som ny igjen, men det kostet rundt 3000 kroner, inkludert det verktøyet jeg trengte.

Jeg begynte å se offroad'en i et mer kritisk lys. Hvorfor syklet jeg egentlig rundt på noe som er lagd for å sprette over stokk og stein ute i skauen når alle gatene i byen er asfaltert? Rett og slett fordi jeg ikke hadde vurdert alternativene. Noen måneder senere så jeg en Jamis Sputnik i en sykkelbutikk i Pittsburgh og opplevde et øyeblikk av Zen der og da.


Jamis Sputnik er en såkalt "fixie", en singlespeed med fast nav bak. Det er ikke mulig å trille uten at pedalene går rundt og man kan derfor fint droppe brems bak. De som tar minimalismen lengst dropper brems fremme også, men jeg vil fraråde dette med mindre du kun bruker sykkelen til å cruise til og fra Choko Boko.

Fraværet av deler gjør sykkelen svært lett og behovet for vedlikehold er minimalt. Ramma er i stål, med ganske tynne rør. Gaffelen er karbonfiber. Tynne dekk bidrar også til å holde vekta nede. Hjulene er 28 tommer, 2 tommer større enn på en offroad. Dette minsker rullemotstanden noe.

Siden jeg kjøpte Sputnik'en har offroad'en bare blitt stående i boden.

torsdag 16. april 2009

BERSERK!

Jeg nevnte i Drømmen om Seilbåt at jeg hadde et prosjekt på gang som ville toppe turen til Shetland i fjor. Jeg kan nå røpe at det dreier seg om en måneds seilas i Alaska med skuta "Berserk" og kaptein Jarle Andhøy. Planen er å mønstre på i slutten av august. Turen går deretter fra Kodiak til Dutch Harbour.


For de som ikke kjenner til Andhøy og Berserk; deres siste stunt var å seile nordvestpassasjen i 2007, som første Norske seilbåt etter Roald Amundsen og Gjøa. For å rekruttere mannskap arrangerte Andhøy en "audition" på Frammuseet. Berserk fant de på en skraphaug i Puerto Rico. Etter en måneds jobbing med båten seilte de nordover gjennom nordvestpassasjen til Alaska, hvor båten ligger i dag. En TV-serie om denne turen ble sendt på NRK.

Poenget med høstens seilas i Alaska er ikke å lage flere episoder i Berserk serien. Denne seilasen blir også langt mindre krevende enn det vi typisk har sett av Berserk på TV. Og ja, det koster penger å være med. Mer om "Berserk Expeditions" her.



Om berserkerne David Mercy og Fredrik Juell skal være med denne gangen vet jeg ikke, men det er jo lov å håpe.

Stay tuned, dette blir helt rått.

tirsdag 14. april 2009

The Tragedy of the Commons

Science publiserte i 1968 en artikkel kalt "The Tragedy of the Commons" av Garrett Harding. Artikkelen omhandler et sett med problemer menneskeheten står overfor hvor det ikke eksisterer en teknisk løsning. Jeg skal forsøke å gjengi essensen av artikkelen her.

Et slikt problem, hvor en teknisk løsning ikke eksisterer, er befolkningsveksten. Hittil har man forsøkt å løse dette problemet med bruk av mekanisert jordbruk, nye hveteslag, bedre insektsmiddel, kunstig vanning, økende bruk av kunstgjødsel, etc, men Løsninger som muliggjør en stadig større populasjon løser ikke det underliggende problemet.

Som jeg skrev i Eksponentiell Eksplosjon vokser populasjoner eksponentielt, og verdens populasjon av mennesker er intet unntak. Siden verden for alle praktiske formål er endelig, er en voksende befolkning ensbetydende med mindre ressurser per capita. Befolkningsveksten må altså før eller senere bli lik null.

Det optimale antallet mennesker i verden er mindre enn det maksimale antallet. Dette er enkelt å vise; for å maksimere antall personer må man minimere kaloriinntaket til hver enkelt. Jeg gidder ikke forklare nærmere hvorfor dette ikke er optimalt men slår bare fast at man ikke kan maksimere både antall personer og antall kalorier (og andre ressurser) per capita.

Gordon Gekko's utsagn "Greed is Good", dvs at individer som handler kun ut fra egen interesse også promoterer fellesskapets interesser er feil når det gjelder befolkningsveksten. Prinsippet som illustrerer hvorfor Gekko tar feil er det såkalte "Tragedy of the Commons". Med tragedie menes her de uungåelige følgene av friheten til å handle i egeninteresse.

Et eksempel illustrerer dette prinsippet best. Tenk deg at Finnmarksvidda er åpen for samer til å drive reindrift. Hver enkelt same ønsker å ha flest mulig rein siden han da tjener mest mulig penger. Rein på vidda er som penger i banken for en same. Dersom hver enkelt er fri til å handle i egeninteresse, vil dette føre til overbeite. Friheten hver enkelt same har til å bestemme størrelsen på sin egen flokk er derfor uakseptabel dersom vidda er åpen for alle.

Årsaken er enkel; dersom hver enkelt veier egen gevinst ved å øke flokken sin med 1 rein opp mot de negative følgene av av dette vil han se at verdien er så godt som +1 mens ulempene er en liten brøkdel av -1 fordi alle reingjeterne deler skadevirkningene av overbeitingen, mens gevinsten av den ekstra reinen går rett til den individuelle samen når den ekstra reinen slaktes. Det eneste rasjonelle hver enkelt same kan gjøre er derfor å øke flokken sin så mye som mulig.

På samme måte er friheten familier har til å bestemme antall barn de får uakseptabel fordi problemene dette skaper rammer hele samfunnet. Dersom man hadde hatt et samfunn så rått og brutalt at hver familie var avhengig av egne ressurser, hvor barn av inkompetente foreldre hadde sultet i hjel, hvor overformering rett og slett hadde fått dødelige konsekvener, da hadde denne friheten vært udiskutabel, men vi lever (heldigvis) i en velferdsstat.

Siden vi lever i en velferdsstat er det helt nødvendig å takle problematikken rundt familier, grupper, religioner og raser, som velger formering som et middel for å øke egen innflytelse og status. Det nytter ikke å hevde at alle som blir født har lik rett til jordas ressurser. FN sier klart at det er en menneskerett å bestemme hvor mange barn man skal ha, men dette er altså IKKE et gyldig prinsipp.

Sir David Attenborough gikk nylig ut og oppfordret folk til å begrense antallet barn de får fordi han er skremt av befolkningsveksten. Dette er et flott initiativ av Attenborough, men å appellere til folks samvittighet er ikke en løsning. Årsaken til dette er veldig enkel; etterkommerne av de som tar Attenboroughs oppfordring alvorlig vil utgjøre en mindre prosent av neste generasjon. Samvittighet eliminerer derfor seg selv på lang sikt i et slikt scenario.

Den eneste løsningen på befolkningsproblematikken er å bruke tvang. Dette betyr altså at man inndrar en frihet som FN har sagt er en menneskerett; friheten til å få så mange barn man ønsker. Det er veldig mange grunner til at jeg tror dette er umulig å få til i praksis og jeg gidder ikke oppgi noen her. Dette er et problem vi ikke er i stand til å løse rett og slett. Problemet vil derfor nødvendigvis løse seg selv gjennom krig, epidemier, sult etc.

torsdag 9. april 2009

Eksponentiell Eksplosjon

Ett klassisk eksempel på eksponentiell vekst er gjærsopp som dyrkes frem i en skål med sukkervann. Gjærsoppen formerer seg ved at hver celle deler seg i to med jevne mellomrom. Doblingene fortsetter til populasjonen har konsumert alle næringsstoffene (sukkeret) eller konsentrasjonen av avfallsstoffer (alkohol) blir for høy, eller at skåla er full av gjærceller. En fullstendig kollaps er da uungåelig. Dette enkle prinsippet har uintuitive konsekvenser.

La oss anta at vi plasserer en enkelt gjærcelle i skåla kl. 23:30 og at skåla er helt full kl. 00:00, med påfølgende kollaps som resultat. Når tror du soppen begynner å ane uråd? Dvs. når begynner soppen å bekymre seg for det kan bli litt trangt i skåla etterhvert? Klokken 23:56, med bare fire minutter igjen til kollaps er skåla fortsatt bare 6.25% full. De har nå hatt full fest i 26 minutter og har fortsatt 93.75% ledig plass å boltre seg på.

Klokken 23:58 ser ting fortsatt lyst ut. Skåla er 75% tom, så det er masse rom for "bærekraftig vekst". Men bare ett minutt senere er skåla halvfull, og i løpet av det siste minuttet forbrukes like mye ressurser som i de foregående 29 tilsammen. Populasjonen synes å ha eksplodert. 90% av veksten skjedde de siste drøye 3 minuttene. Denne plutselige eksplosjonen er det som er så lite intuitivt med ekspoentiell vekst.

Verdens befolkning vokser eksponentielt. Vi nådde 1 milliard i 1804. Deretter 2 milliarder i 1927, 123 år senere. Neste dobling, til 4 milliarder kom i 1974, og den tok bare 46 år. 5 milliarder i 1987, 6 milliarder i 1999, 7 milliarder om 3 år. Vekstraten har avtatt, men hvor full er "skåla" vår nå? Og hvor mange minutter er det igjen til midnatt?

mandag 6. april 2009

Salgshistorikk på finn

Som den ihuga krakknissen jeg er lever og ånder jeg for å få oppleve "Det store Krakket". Jeg surfer ofte finn.no og sjekker prisantydninger og salgshistorikk for leiligheter i Trondheim. Salgshistorikken henter jeg fra www.bt.no/eiendom som er en åpen database over salg av selveierboliger siden 1989. I boligannonsene på finn er det listet Gårdsnummer, Bruksnummer og Seksjonsnummer, som er det du trenger for å finne salgshistorikken til en gitt bolig.

Det er imidlertid svært knotete å gå inn på bt.no og taste inn de relevante tallene for hver eneste bolig man vil sjekke salgshistorikken på, så jeg lagde et Greasemonkey-script som automatiserer denne operasjonen og legger inn salgshistorikken rett under prisantydningen i boligannonsene. Dette kan f.eks. se slik ut:


Dersom du bruker firefox og har installert Greasemonkey kan scriptet installeres her. Selv en krakknisse som meg ble rimelig sjokkert over å se hvor vanvittig boligprisene har økt siden 1993. Jeg følte meg etterhvert sikker på at dette kunne være interessant for flere enn meg, så jeg tipset dinside.no om scriptet. De var så kule at de kjørte det som hovedoppslag på dinside.no/bolig. Det tikket raskt inn over 2000 installeringer den dagen og siden har antallet installeringer økt til over 5000.

Til tross for suksess i å spre kunnskap om den bobleaktige prisveksten vi har sett de siste årene har jeg ikke lyktes i å krakke boligmarkedet enda. I stedet har Gjedrem krakket styringsrenta og signalisert mulig nullrentepolitikk. Gjeddas store helt, "Helikopter" Ben Bernanke, sentralbanksjef i USA har gjort dette for lenge siden, så man kunne vel ikke vente annet enn at Gjedda skulle emulere idolet sitt. I motsetning til Bernanke har det foreløpig lyktes Gjedrem å utsette krakket. Han har imidlertid brukt opp mesteparten av rentekruttet allerede, og enda har ikke krisa startet for fullt i Norge.

Nå skulle man kanskje tro at det var det, men det slutter ikke her. Jeg fikk snusen i at finn.no har utlyst en konkurranse om å lage det beste Greasemonkey-scriptet for finn. Jeg har meldt på scriptet mitt og håper på det beste. 1. premie er intet mindre enn en splitter ny iPhone 3G. Me want. Oppfølgingsinnlegg kommer når avstemningen er gjennomført om noen uker.

lørdag 4. april 2009

Drømmen om Seilbåt

Av en eller annen grunn liker jeg seilbåter. Det har nok noe å gjøre med at vinden er gratis. Uansett grunn; jeg har i lengre tid satt meg inn i hva som finnes av båter og forsøkt å finne ut hvordan jeg skal få realisert drømmen uten å ta meg vann over hodet.

Jeg har foreløpig liten erfaring med båt, men har seilt over nordsjøen til Shetland i fjor vår. Turen ble en knallsuksess og befestet min interesse. Jeg har også i år et rått prosjekt angående seiling på gang, men jeg vil ikke røpe noe mer før jeg vet om det blir noe av eller ikke. Det eneste jeg kan si er at det kommer til å toppe turen til Shetland. Lett.

Når det gjelder eget valg av båt har jeg vinglet fra joller under 20 fot til Hallberg Rassy'er i millionklassen. Jeg har i løpet av de siste ukene konvergert mot noe jeg tror er realistisk og fornuftig. En trailbar seilbåt på 20 fot. Sailart 20 heter vidunderet.


Sailart 20 veier bare 820 kilo så den kan fint slepes bak Audi'en. Båten har vippekjøl og dybden i vannet varierer fra 60 til 140 cm. Splitter ny båt med henger og en del utstyr koster 26,900 euro, inkludert moms. Det er fristende, men jeg liker ikke tanken på å hoste opp så mye cash, spesielt siden vi er på vei mot en økonomisk depresjon.

En trailbar seilbåt har visse ulemper. Vippekjølen medfører at kjølvekten nødvendigvis er lavere enn for tilsvarende båt med fast kjøl. Dette betyr i praksis at båten kan kullseile uten å rette seg opp igjen. Den er derfor klassifisert i CE-kategori C, for bruk i kystnære farvann. Til gjengjeld kan ikke båten synke. I motsetning til Titanic er denne båten er støpt i en glassfiber-sandwich med nok porøst materiale mellom lagene til at skroget holder seg flytende selv fylt med vann.

De ulempene som vippekjølen skaper veies opp av fordelene slik jeg vurderer det. Det er essensielt å kunne slepe båten på henger og man er ikke avhengig av båtplass. Sailart 20 er også en ekstremt velbygd båt, med en høy detaljfinish. Dette er kanskje ikke viktig for alle, men jeg liker at kvalitet og finish er prioritert høyere enn pris.

Om det blir handel eller ikke gjenstår å se.

torsdag 2. april 2009

SMS-Jens, nå også på twitter!

Nei, dette var dessverre ingen aprilspøk. Jens Stoltenberg er nå på twitter. Der kan vi lese at Jens er i London i møte om regnskogen. Det er viktig å verne skogen for å redde klima og miljø "twitrer" han. Jens var naturligvis ikke invitert til G20 møtet og fikk derfor ikke treffe Obama mens han var i London. Hvis så hadde skjedd hadde han nok "twitret" om det umiddelbart.


For noen dager siden ga Stoltenberg uttrykk for sin overraskelse over hvor mye han lærte på skolen som viste seg å være sant. Finanskrisa har inspirert Jens til å finne frem sine gamle lærebøker i sosialøkonomi.

- Jeg leste om noen rare greier som jeg ikke trodde ville skje. Nå skjer det, konstaterer statsministeren.

Stoltenberg sikter til at USA nå er nødt til å trykke penger, dvs. at FED kjøper statsobligasjoner for å presse yielden og dermed statens renteutgifter ned. Klovnen Jens trodde ikke dette kunne skje, altså innrømmer han at han ikke skjønte bæra av pensum da han studerte.

Jammen godt at Jens har en så kompetent finansminister i Kristin Halvorsen. Finans-Kristin er stadig å se med fulle handleposer på Karl Johan. Slik stimulerer hun økonomien. I krisetider kaster man alle partipolitiske idealer overbord, her skal det faen meg brukes penger!

- Tilsvarende er det med spareparadokset. Det går ut på at dersom alle vil spare vil den samlede sparingen gå ned, forklarer Stoltenberg.

Klovne-Jens ønsker nå så lav rente slik at ingen vil spare, bare låne mer og mer. Lurer på om man må være politiker for å tro at billig kreditt er det som skal til for å løse en krise skapt av billig kreditt?

Jeg, en blogger?

Siden blogging nå endelig ikke er trendy lengre tar jeg sjansen på å blogge litt selv. Dersom blogging er noe for meg kommer det nok innlegg her om alt fra finanskrise til seiling. Time wil show.