Science publiserte i 1968 en artikkel kalt "The Tragedy of the Commons" av Garrett Harding. Artikkelen omhandler et sett med problemer menneskeheten står overfor hvor det ikke eksisterer en teknisk løsning. Jeg skal forsøke å gjengi essensen av artikkelen her.
Et slikt problem, hvor en teknisk løsning ikke eksisterer, er befolkningsveksten. Hittil har man forsøkt å løse dette problemet med bruk av mekanisert jordbruk, nye hveteslag, bedre insektsmiddel, kunstig vanning, økende bruk av kunstgjødsel, etc, men Løsninger som muliggjør en stadig større populasjon løser ikke det underliggende problemet.
Som jeg skrev i
Eksponentiell Eksplosjon vokser populasjoner eksponentielt, og verdens populasjon av mennesker er intet unntak. Siden verden for alle praktiske formål er endelig, er en voksende befolkning ensbetydende med mindre ressurser per capita. Befolkningsveksten må altså før eller senere bli lik null.
Det optimale antallet mennesker i verden er mindre enn det maksimale antallet. Dette er enkelt å vise; for å maksimere antall personer må man minimere kaloriinntaket til hver enkelt. Jeg gidder ikke forklare nærmere hvorfor dette ikke er optimalt men slår bare fast at man ikke kan maksimere både antall personer og antall kalorier (og andre ressurser) per capita.
Gordon Gekko's utsagn "Greed is Good", dvs at individer som handler kun ut fra egen interesse også promoterer fellesskapets interesser er feil når det gjelder befolkningsveksten. Prinsippet som illustrerer hvorfor Gekko tar feil er det såkalte "Tragedy of the Commons". Med tragedie menes her de uungåelige følgene av friheten til å handle i egeninteresse.
Et eksempel illustrerer dette prinsippet best. Tenk deg at Finnmarksvidda er åpen for samer til å drive reindrift. Hver enkelt same ønsker å ha flest mulig rein siden han da tjener mest mulig penger. Rein på vidda er som penger i banken for en same. Dersom hver enkelt er fri til å handle i egeninteresse, vil dette føre til overbeite. Friheten hver enkelt same har til å bestemme størrelsen på sin egen flokk er derfor uakseptabel dersom vidda er åpen for alle.
Årsaken er enkel; dersom hver enkelt veier egen gevinst ved å øke flokken sin med 1 rein opp mot de negative følgene av av dette vil han se at verdien er så godt som +1 mens ulempene er en liten brøkdel av -1 fordi alle reingjeterne deler skadevirkningene av overbeitingen, mens gevinsten av den ekstra reinen går rett til den individuelle samen når den ekstra reinen slaktes. Det eneste rasjonelle hver enkelt same kan gjøre er derfor å øke flokken sin så mye som mulig.
På samme måte er friheten familier har til å bestemme antall barn de får uakseptabel fordi problemene dette skaper rammer hele samfunnet. Dersom man hadde hatt et samfunn så rått og brutalt at hver familie var avhengig av egne ressurser, hvor barn av inkompetente foreldre hadde sultet i hjel, hvor overformering rett og slett hadde fått dødelige konsekvener, da hadde denne friheten vært udiskutabel, men vi lever (heldigvis) i en velferdsstat.
Siden vi lever i en velferdsstat er det helt nødvendig å takle problematikken rundt familier, grupper, religioner og raser, som velger formering som et middel for å øke egen innflytelse og status. Det nytter ikke å hevde at alle som blir født har lik rett til jordas ressurser. FN sier klart at det er en menneskerett å bestemme hvor mange barn man skal ha, men dette er altså IKKE et gyldig prinsipp.
Sir David Attenborough gikk nylig ut og oppfordret folk til å begrense antallet barn de får fordi han er skremt av befolkningsveksten. Dette er et flott initiativ av Attenborough, men å appellere til folks samvittighet er ikke en løsning. Årsaken til dette er veldig enkel; etterkommerne av de som tar Attenboroughs oppfordring alvorlig vil utgjøre en mindre prosent av neste generasjon. Samvittighet eliminerer derfor seg selv på lang sikt i et slikt scenario.
Den eneste løsningen på befolkningsproblematikken er å bruke tvang. Dette betyr altså at man inndrar en frihet som FN har sagt er en menneskerett; friheten til å få så mange barn man ønsker. Det er veldig mange grunner til at jeg tror dette er umulig å få til i praksis og jeg gidder ikke oppgi noen her. Dette er et problem vi ikke er i stand til å løse rett og slett. Problemet vil derfor nødvendigvis løse seg selv gjennom krig, epidemier, sult etc.
