Kitoi Bay
I Kitoi klekker de ut laks og setter dem ut i en liten bekk. Dette fører til at antallet laks i denne lille bukta blir ekstremt høyt. Poenget med dette er å drive kommersielt laksefiske, typisk med trålere. Det var så mye laks der at da Jarle og jeg rodde inn hoppet en laks opp i jolla. All laksen tiltrekker seg bjørn. Mye bjørn. Siden det bor og jobber folk der er bjørnene heldigvis vant til mennesker og løper som regel ikke mellom husene på dagtid. Om kvelden føler de imidlertid at de kan gjøre som de vil så da må man være litt forsiktig. En av kveldene stod vi ved bålet med en pils i handa da 2 bjørner løp forbi på veien 10 meter bak oss. Rått.
Kodiak
Vi startet turen i Kodiak, men måtte tilbake en tur for å hente kajakkene som Ann-Elin og jeg hadde drasset med fra Norge. De ble naturligvis noe forsinket fordi Condor Air kastet dem av i Canada pga. for mye bagasje ombord. I Kodiak møtte vi Eva og Jan i "Necessity", en norsk båt som seiler jorda rundt. De inviterte på pils ombord i båten deres, en lekker Hallberg Rassy på 40 fot. Jeg var ikke vond å be. De skriver om turen sin her: www.sailaway.no
Geographic Bay
Geographic er kanskje det beste stedet for å se Bjørn. Det ligger ganske avsides til og turister blir flydd inn med sjøfly nesten daglig for å se på og ta bilder av bjørnene. Siden bjørnene er vant til folk kommer de veldig nært. Vi fikk noen intense øyeblikk her med skikkelig nærkontakt. Det var spesielt en situasjon som ble litt hårete; en binne kom ruslende forbi på en side av oss, 3-4 meter unna, mens ungen ble igjen på den andre siden. Jeg la da ned kameraet og avsikret bjørnesprayen så jeg fikk ingen bilder av dette.
Hallo Bay
Vi seilte innom Hallo Bay fordi det er masse havoter der og en isbre som vi hadde tenkt å gå opp til. Hallo ligger ubeskyttet til mot havet så det er en dårlig ankringsplass. Vi måtte derfor ha en mann på båten til enhver tid i tilfelle det blåste opp. Vi kom oss aldri opp til isbreen, hovedsakelig fordi det var tett krattskog hele veien opp og vi måtte bare snu for å komme tilbake før det ble mørkt. Det var uansett veldig kult å ta en liten ekspedisjon ut i den villeste villmarka.
Ivanoff Bay
Det bodde inntil nylig ca. 100 personer i Ivanoff men i 2007 var det en flom der som raserte stedet såpass at alle flyttet. Vi traff en eskomo der, Glenn John. Han var oppkalt etter John Glenn, første Amerikaner i bane rundt jorda. Han var der helt alene for å snekre litt på huset sitt, fiske, plukke bær osv. Han hadde bygd på huset sitt siden 1987 men det så fortsatt sånn ca. halvferdig ut. Glenn og jentene disket opp med middag, laks selvsagt. I tillegg stekte Glenn brøddeig i en panne. Det var fantastisk med ferskt brød etter å ha spist gammel loff og rusten hermetikk i 2 uker.
Vi tok også en titt inne i et av de forlatte husene. Døra var låst, men noen bjørner hadde revet et hull i veggen, så vi tok samme vei inn. Bjørnene hadde rasert inventaret fullstendig, på jakt etter mat. De var antakelig litt lei av laks. De som bodde der bare hadde tilsynelatende bare forlatt alt og dratt på dagen. Det var masse våpen og ammunisjon der, blant annet en ladd pistol og revolver. Interessant.
Akutan
Det bor ca 100 personer i Akutan, men det er en hermetikkfabrikk der med 1200 arbeidere, hovedsakelig fra Asia. Disse arbeiderne så vi ikke noe til, de jobbet antakelig veldig lange skift. De hadde imidlertid en pub og et bibliotek med tilgang til Internett, og det var alt vi trengte. Vi fikk tatt oss noen øl og snakket med de lokale fiskerne. Det blåste opp til storm mens vi var der, men jeg hadde jo et fly å rekke så det var bare å seile videre. Det gikk veldig greit, for farvannet var ganske smult frem til Dutch Harbour. Vi fikk et lite stykke med 5-6 meter høye brytende bølger, men det var ikke noe problem. Det kunne blitt hårete dersom vi hadde mistet styringen og kommet sidelengs, men så lenge vi bare surfet med bølgene føltes det helt greit.
Vi ankret opp en natt på vei til Dutch Harbour, men var ikke i land. Da vi ankom Dutch Harbour om kvelden neste dag rakk vi akkurat å få oss noe mat før de stengte der. Morgenen etter var det bare å dusje og skifte og sette seg på flyet til Pittsburgh. Det var helt greit med WC, varmt vann, roomservice og en stor seng etter 3 uker uten noen bekvemmeligheter av noe slag. Når resten av ekspedisjonen er ferdig blir det "Berserk-fest" i Oslo. Jeg har en mistanke om at det kan bli bra.
Nå forsøker jeg å finne ut hva jeg skal gjøre neste sommer for å toppe dette. Jeg har noen ideer, men ingenting konkret. Alt er mulig...
